Sitatet er hentet fra Wikipedia.org, og det sier mye om hvordan Tore tilnærmet seg sine oppdragsportretter. Han gjorde et grundig forarbeide og reiste i flere tilfeller langt for å få muligheten til å bli kjent med de han skulle portrettere. Han gjorde mange skisser, både på papir og i olje på lerret. Noen av disse skissene finnes fortsatt i privat eie hos Tores familie.
I tillegg til oppdrag gjorde Tore en rekke portretter av venner og familie. For å kunne jobbe som kunstmaler på heltid, er man nødt til å ballansere ønsket om å uttrykke seg med det mer praktiske behovet for å livnære seg. Å kunne glede familie og venner var dessuten svært viktig for Tore og han brukte derfor mye tid på å male portretter av barn og barnebarn. Disse endte ofte opp som julegaver eller i egen stue og er noen av de fineste portrettene han gjorde.