OM KUNSTNEREN
Tore Sakshaug, født 5 januar 1945 i Levanger, død 20. april 2006, vokste opp på Tåsen i Oslo. Han bodde i sin ungdomstid noen år i Gøteborg, hvor han i 1967 traff sin fremtidige kone, Nina Dal. I 1968 flyttet de til Svolvær hvor deres første barn ble født, men allerede fra høsten 1969 flyttet de sørover igjen og ble fastboende på halvøya Nesodden, Ninas barndomshjemsted. Tore glemte likevel ikke Nord-Norge og returnerte en rekke ganger.
Sin utdannelse hadde han blant annet ved Statens kunstakademi i Oslo, men Tore var evig student. Han reiste til gallerier og utstillinger når det gav seg en mulighet og studerte teknikkene til de gamle mesterne. Konservering, oljer og farger var noe han var spesielt interessert i, og han samarbeidet i en periode med Jotun om å utvikle nye produkter.
Han importerte også mye fargepulver fra Sienna i Italia og rev det meste av oljemalingen selv. Det gav han mulighet til å blande til et rikere utvalg av naturtoner.
Han eksperimenterte mye med uttrykksformer opp igjennom årene og syntes det var naturlig å forsøke det meste for å nå frem til dannelsen av et malerisk språk. Man kan tydelig se de forskjellige epokene ved å studere hans malerier igjennom et helt liv.
Ellers var Tore veldig glad i og dyktig på å jobbe med tre. Han bygget sitt eget hus på Nesodden og jobbet også i perioder som snekker for å spe på inntekten. I tillegg hadde han en rekke små hobbyprosjekter, som for eksempel håndlagde hardingfeler med nydelige utskjæringer og dekor, og ikke minst en malerkasse som han stadig hadde stor glede av å utbedre. Ellers var han glad i å bruke ledig stunder på både visesang med gitar og hardingfelespilling.
DE TIDLIGE ÅRENE
Tore malte sitt første portrett som 15-åring. Motivet var hans mormor, og han viste et stort talent. Han hadde allerede da bestemt seg for å bli billedkunstner til tross for liten forståelse fra deler av familien. Han tegnet og malte i ledige stunder fra skole og jobb.
Efter yrkesskolen gikk det noen år hvor han livnærte seg med forskjellige jobber både i Oslo og Gøteborg ved siden av at han malte hele tiden. I den tiden tok han to opptaksprøver til Statens Kunstakademi i Oslo, men kom først ikke inn (det var mange søkere). Han fikk heldigvis mulighet til å assistere Gunnar Janson på Nasjonalmonumentet og etter å ha mottatt "3%-stipendiet" kom han endelig inn på Akademiet. Der fikk han etterhvert også en assistentstilling for Halvdan Ljøsne. De jobbet sammen med en større veggdekorasjon.
Når han fant Nina Dal, fikk han også møte sin fremtidige svigerfar, portrett- og landskapsmaleren Harald Dal. De to kom raskt overens og Harald hadde stor innflytelse på Tores videre utvikling og arbeidsmoral.
I 1974 ble han tildelt Innherradsstipendet i konkurranse med mange kunstnere fra Steinkjer-området. Dette førte med seg mye skriverier i Trønderavisene og forventningene til Tores første separatutstilling var store. Innherradstipendet i 1975 forpliktet til et seks ukers langt opphold på Innerøya med utstilling i Steinkjer samme høst. Det endte i en kjempeutstilling med hele 70 arbeider. Først og fremst malerier, men det var også tegninger, tresnitt og akvareller. Utstillingen var svært vellykket og nesten alle bildene ble solgt.
Suksessen resulterte i egen bolig på Solberghagen på Nesodden. Et år med restaurering av et gammelt hus var en påkjenning for en familie på fire, men når det omsider sto ferdig var det verdt slitet.
Videre søkte Tore etableringsstipend for å kunne bygge om en bod til atelier, men han fikk avslag. Boden fungerte likevel som atelier noen år inntil det kunnes bygges et nytt og større et. Heldigvis var Tore svært nevenytting, og et hvert byggeprosjekt kunne fullføres for en billig penge. Et nytt atelier kom også da de bygget nytt hus i Løeshagavegen i 1985. Der bodde og jobbet han frem til sin død.